These days a fantastic variety of works are available on the internet, either because the copyright has lapsed into the public domain or because the creator(s) have decided to make their artistic products available to the public.
Here you can find a variety of works available to the general public.
"Alle" vil se film på internett, og gjennom diverse peer-to-peer teknologier er det blir mulig å laste ned store filmfiler til en personlig harddisk for å se på den i ro og mak. Problemet er bare at mye av det som lastes ned gjennom diverse fildelingstjenester er ulovlig etter både norsk og internasjonal lov.
Men frykt ikke! Her legger jeg ut noen av de lovlige video- og filmfilene som finnes der ute. Dette er langt i fra en komplett liste, men bør gi ett godt startpunkt for de fleste.
spillefilm
Det finnes utrolig mange filmer som ikke lenger beskyttet av opphavsrett og dermed kan lastes ned fullt lovlig til personlig bruk.
nedlastingsmuligheter
Den største samlingen finnes på Internet Archive sine sider. Her kan man finne litt av hvert. IA støtter ikke fildeling så nedlastingen kan ta veldig lang tid, og kvaliteten kan være ganske så variabel men mye av det som finnes her finner man ingen andre steder.
Mye av det som finnes på Internet Archive finner man også på Google Video og YouTube. Begge er også velkjente tjenester for all slags video.
Filmarkivet legger ut linker til mye av det som er tilgjengelig av spillefilm. De har også en bra side om Åndeverksloven. De har også en side hvor du kan betale for å se ett stort utvalg med filmer (per 09.04.08 fungerer denne tjenesten ikke på Mac selv om dette var lovet til tidlig 2008).
Leser på CinemaTech at spillefilmen Cult of Sincerity er den første filmen som skal ha sin debut på YouTube. Det presiseres at dette er ikke første gang filmskapere velger å legge ut en spillefilm på nett, men det er første gang selve debuten blir på nett.
Filmskaperene har inngått en avtale med en online musikkselger Amiestreet i det håp om at du skal gå dit bli bruker — da får de også betalt. De lokker til og med med å gi bort en del av inntekten til ett veldedig formål hvis du bruker $2 eller mer på Amiestreet.
I ett intervju med online-magasinet Stream sier filmskaperene at de har valgt denne metoden først og fremst fordi målgruppen deres er unge mennesker som mer og mer finner underholdningen sin på nett.
Det er kreativt tenkt, og jeg lurer på om det blir en suksess for dem. Mye avhenger sikkert av om filmen er god…
Se filmen her, eller gå til YouTube linken. Den ser til og med relativt bra ut i fullskjermmodus.
Det finnes flere online tv-spillere som gir tilgang til mye interessant. Tre muligheter er Zattoo, Joost og Babelgum.
NRK tilbyr ett stort utvalg egenproduserte program på nett-tv.
PBS i USA har også ett ganske fyldig utvalg online, men det er vanskelig å finne frem; du må først finne programmet du vil se og så kan se om det finnes online. Enkelte dokumentarserier som Frontline og Nova har mye online.
Jeg leser RushBLOGG nesten hver dag, og dagens innlegg inkluderer bl.a. en link til filmen som vant Oskar-prisen for beste kortfilm i 1986: Precious Images. Filmen er ett enkelt konsept — en montage av bilder fra noen av de beste filmene som var laget til da. Høyt anbefalt!
Dette er langt i fra den eneste slike filmen, og i 1994 laget samme regissør nok en film som het 100 Years at the Movies.
Ikke mange år senere laget AFI en liste over de beste 100 filmene noensinne. Listen er naturligvis meget kontroversiell og alle som ikke var med på å lage den klager over både rekkefølgen og filmer som mangler. Uansett kan man si at en som er filminteressert bør i det minste se disse 100 filmene.
Til slutt legger jeg ved en litt anderledes montasje, som kaller seg selv The Greatest Movie Montage Ever Made. Jeg vil ikke påstå at den nødvendigvis er det, men den er artig. Ikke minst fordi den har fokus på filmer som er/har vært populære men ikke nødvendigvis klassikere.
Jeg vet godt at det finnes mye rart i verden, men jeg skulle aldri trodd det var mulig å høre en operasopran rappe om cowboylivet mens tubaer, trekkspill og sekkepipe høres. Har hørt på hele (nesten 22 minutter) og må si det er langt i fra det verste jeg har hørt. Men tror ikke jeg er blant de 200 i verden som liker den…
edit; det er vel mer rett å si at dette skal være den mest uønskede sangen i verden. Sammensatt av så mange ting som mulig som folk ikke liker i musikk. Min datter elsker den. Jeg har hørt på den to ganger nå, og mener den er genial — men er ikke sikker om jeg liker den helt sikker på at jeg ikke liker den.
It is commonly accepted that sound is about 50% of the experience of movie-going, and has a similar effect on television. Professional sound designers will generally create their own atmospheres and effects, but for those working independently or on an ultra-low budget there are many options acquiring good-quality sounds when you don't have time to run around with a mic and recorder yourself.
The Freesound Project has a large and varied library of sound effects. All are under various Cretive Commons licenses, so be sure you check the conditions of the license before you use them.
Orson Welles er velkjent som filmregissør, men lenge før han laget Citizen Kane var han kjent som teater og radioskuespiller. Han tilbrakte lang tid sammen med en rekke andre unge skuespillere i en teatergruppe som het The Mercury Theatre. En lang rekke av inspillingene til Mercury Theater finnes på nett.
The Mercury Theatre on air er en webside som legger ut alt Mercury Theatre laget for radio på nett. Det meste legges ut som Real Audio men mye er også mp3.
Wellesnet har en ganske komplett liste over ting av og om Welles som kan lastes ned.
Den mest berømte innspillingen til Mercury Theatre var War of the Worlds basert på en roman av H.G. Wells. Dette stykke var særdeles innovativt fordi det var satt opp som en rekke nyhetsmeldinger og fordi mange av lytterne gikk glipp av de første minuttene skapte det panikk blant mange tusen lyttere i USA. Du kan selv laste ned eller høre på War of the Worldsher. Den varer ca. 1 time.
Amerikansk radioteater hadde en gyllen alder i mellomkrigstiden med mange kreative og innflytelsesrike program. De kan finnes flere steder på internett.
NRK har lang historie med radioteater og hørespill. Dessverre er det ikke mange tilgjengelig for gratis nedlasting, men mye kan kjøpes gjennom Lydbokforlaget. Men heldigvis har NRK ett bra nettradio og podcast-tilbud
Modern western dramatic storytelling hails back to the greeks; Aristotle to be precise. Filmmaker One has a good podcast with a discussion of Aristotelean dramatic stucture here, and a nice, point-form summary of Aristotelean structure can also be found here.
For more in-depth analysis, you can start with this followed by this, both by theatre professor Larry Brown. Also, Julia Keefer of NYU has an intersting take on dramatic structure as it relates to cooking here. And to see how all this relates to movies, you can go here.
Why all this stuff? Well, my thesis is that to tell a story you need to have a basic understanding of your own culture. I am a product of western culture, and dramatic storytelling in the west is derived from — or a reaction to — Aristotle. I am not including things like folk and fairy tales in that as they have their own rules, but when translated to stage or screen even these tales are mostly made to conform to an aristotelean structure.
That is not to say all good stories conform to Aristotle. There are plenty of example out there of lasting stories that do not, but I teach my students that to break the rules, you have to understand the rules. For better or worse, in western culture there is no getting around Aristotle.
story 2.0
"Alle" snakker om kreativ bruk av nye medier til å skape interaktive fortellinger og distribuere fortellinger på en ny måte. Nå må det sies at interaktivitet er ikke nytt — det har lenge vært mulig å delta i en form for interaktiv fortelling selv i den mest statiske av alle fortellerformer: boken. Interaktivitet og utforsking av forskjellige fortellervinkler har også vært brukt i teateret, bl.a. i ett stykke fra 1981 som heter Tamara og i den nordamerikanske publikumssuksessen Tony 'n Tina's Wedding hvor publikum er med som bryllupsgjester.
Forskjellige typer spill har lenge vært en form for interaktiv fortelling, fra enkle ting som såkalte murder mystery games til mer kompliserte ting som Dungeons & dragons. Denne tradisjonen gjelder naturligvis fortsatt i mange forskjellige MMORPG-spillene som florerer på nettet. En meget interessant diskusjon om fortellerkunst og spill finnes her.
Det er ikke bare spilldesignere som forsøker å utvikle interaktive fortellinger; det finnes også folk som kommer fra en literær- eller filmbakgrunn som har jobbet med dette i lange tider. Ett eksempel på en slik utvikling er Story2oh!. Her brukes mange forskjellige elementer fra filmteknikk, blogging, social networking (facebook), osv. sammen for å skape en hel verden rundt hovedpersonene som publikum kan utforske.
En av kritikkene av Story2Oh og denne typen fortelling er et det er meget tidskrevende å følge med; her skal man innom forskjellige blogger, delta i Facebook, Flikr, MySpace o.l., laste ned videoer, mm. Nettsiden mashable har slaktet Story2Oh på akkurat dette grunnlaget. De tror ingen vil gidde å følge med i en fortelling med en så komplisert og tidskrevende struktur.
Det er jo mulig. Men jeg mener mashable er litt for avvisende her. Spørsmålet er jo — som med mer tradisjonelle fortellinger — hva er det som får oss til å bry oss om denne fortellingen? Den gjennomsnittlige leser / filmgåer bryr seg særdeles lite om struktur så lenge fortellingen er interessant.
Lonelygirl var jo serien som viste at det er mulig å lage fiksjon som kombinerer video på web, blogging, social networking, og lignende. Story2Oh! og NRKs nye fiksjonserie Sara - en netthistorie er nyere eksempel på forsøk på å bruke alle de forskjellige elementene i Web2.0 til å lage fortellinger.
Hittil har det stortsett vært eksperiment, og de store aktørene har stått på sidelinjen og ventet. Det det ikke vet er svaret på spørsmålet "kan vi tjene penger på dette her?" Som så mye annet på nett sliter de etablerte aktørene med å omstille seg til den nye utviklingen, og samtidig fortsette å håve inn de store fortjenestene de er blitt vant til.
Regner med at hvis det begynner å investeres penger i slike web-serier kommer vi til å se en eksplosiv utvikling de kommende månedene. Det blir morsomt å se hva som kommer. Følg med!
en rekke eksperiment med interaktive fortellinger fra San Fransisco
En organisasjon som heter Bay Area Video Coalition har nylig offentliggjort deltagerene i deres 2008 Producers Institute. Her får medieprodusenter muligheten til å få realisert idéene sine med støtte fra en mentor fra store teknologiselskap som Apple, Adobe, Google, mm.
Det er 9 vilt forskjellige prosjekt som har fått støtte. Meget spennende.
Jeg sitter her i Kristiansund og lurer på…hvorfor ikke få til noe slikt her?
