lokalisering av MK i Kristiansund

Kampen for å beholde Medier og kommunikasjon ved Atlanten videregående skole

Den 7. februar 2002 skulle Utdanningsutvalget i Møre og Romsdal ta stilling til lokalisering av det nye studietilbudet Medier og kommunikasjon i Kristiansund, og dette ble lagt fram i saksframlegg Ud-4/02 A. Her sto det

Lokalisering av studieretning for Media og kommunikasjon
Fylkesutdanningssjefen foreslo dette tilbodet lagt til Kristiansund vgs fordi studieretninga, som et også blir peika på i fråsegna frå skolen, har faglege kontaktpunkt med studieretning for formgivingsfag. Etablering av dette tilbodet ved Kristiansund vgs var i forslaget finansiert ved å redusere kapasiteten i formgivingsfag med ein klasse.

Både Atlanten vgs og Kristiansund vgs finn det vanskeleg å samarbeide om grunnkurs Media og kommunikasjon på den måten at elevane skal ha undervisning på begge skolane. Fylkesutdanningssjefen er samd i at elevane treng den stabiliteten det gir å ha eit fast undervisningsrom og vere knytt til éin institusjon. Det må likevel vere mogleg å samarbeide på lærarsida og meir sporadisk utnytte spesialutstyr ved den andre skolen.

På bakgrunn av dette må utdanningsutvalet ta stilling til om opplæringstilbodet skal vere ved Kristiansund vgs eller Atlanten vgs.

I fråsegna frå Kristiansund vgs blir det peika på at studieretninga kan samordnast med andre tilbod som Sal og service, Automatikar og Serviceelektronikar. Elles peikar skolen på at ein driv pedagogisk utviklingsarbeid, særleg med basis i teamorganisering som det ligg godt til rette for også i Media og kommunikasjon, og at skolen disponerer over mykje teknisk utstyr og spesialrom som studieretninga kan utnytte. Skolen stiller og spørsmål om kva vinkling ein ønskjer å leggje på denne studieretninga, om ho skal utvikle analytiske orienterte journalistar eller leggje vekt på dei ulike uttrykksmåtane i mediafaget.

Fåsegna frå Atlanten vgs legg vekt på at skolen ønskjer å utvide det faglege tilbodet og utvikle seg til ein kombinert vidaregåande skole. Ein reduksjon av klassetalet har medført at skolen har ledige lokale som kan utnyttast til denne studieretninga. Det blir og peika på faglege kontaktpunkt med Musikk, dans, drama og med allmennfagleg studieretning.

Begge skolane vil vere avhengig av samarbeid med lokale mediebedrifter for å få til eit realistisk og yrkesretta opplæring.

Fylkesutdanningssjefen sine vurderingar
Dei argumenta som talar for å leggje dette nye tilbodet til Kristiansund vgs er følgjande:

Det økonomiske grunnlaget for studieretninga er skapt gjennom å overføre ein klasseressurs frå Formgivingsfag til Media og kommunikasjon. Dersom studieretninga blir lagt til Atlanten vgs, bør ein gjenopprette denne forgivingsklassen ved Kristiansund, noko som vil auke dei totale driftsutgiftene med ca 800.000 kr per år. Vidare er det, etter fylkesutdanningssjefen si vurdering, lettast å finne faglege overlappingar mellom Media og kommunikasjon og Formgivingsfag. Fylkesutdanningssjefen er og samd med Kristiansund vgs i at den faglege vinklinga på studieretninga ikkje bør gå i retning av journalistikk, men i retning å meistre det tekniske uttrykksformene.

Eit hovudargument, slik fylkesutdanningssjefen ser det, for å leggje den nye studieretninga til Atlanten vgs, er at denne skolen har eit smalt fagleg tilbod i dag, og ei ny studieretning vil skape mangfald, og, dersom det organisatorisk blir lagt til rette for det, kunne danne grunnlag for nye studietilbod også innanfor studieretning for allmenne fag. Det er og lett å sjå at studieretninga har faglege kontaktpunkt med Musikk, dans, drama. Eit nytt treårig løp som er svært plasskrevjande, kan føre til at eventuelle nye klassar i allmenne fag i framtida må leggjast til Kristiansund vgs. I og med at kapasiteten i allmenne fag på ytre Nordmøre er sett svært lågt i skolebruksplana på grunn av svak søking i 2001/02, er det sannsynleg at han må aukast i åra som kjem.

Spørsmålet om fordeling av opplæringstilbod mellom skolane i Kristiansund blir uansett aktualisert når ein kjem i gang med å førebu opprusting av skolane i byen, noko det er sett av midlar til i økonomiplana frå 2003.

Konklusjon
Begge skolane har relevante argument for å få studieretning for Media og kommunikasjon lokalisert til sin skole. Ut frå ei samla vurdering vil fylkesutdanningssjefen halde fast ved den tilrådinga som er gjeve i sak Ud-57/01 A, der ein går inn for å leggje dette tilbodet til Kristiansund vgs.

Innstilling
Fylkesutdanningssjefen rår utdanningsutvalet til å gjere slik

vedtak:

1. Utdanningsutvalet ser positivt på det pedagogiske samarbeidet ein har under planlegging mellom skolane i Kristiansund og ønskjer å bli orientert om den vidare framdrifta i prosjektet.

2. Studieretning for Media og kommunikasjon blir frå skoleåret 2002/03 lokalisert til Kristiansund vgs.

Per Hoem

Dette førte til følgende vedtak fra Utdanningsutvalget:

Vedtak:
1. Utdanningsutvalet ser positivt på det pedagogiske samarbeidet ein har under planlegging mellom skolane i Kristiansund og ønskjer å bli orientert om den vidare framdrifta i prosjektet.
2. Studieretning for Media og kommunikasjon blir frå skoleåret 2002/03 lokalisert til Atlanten videregående skole.

Siden den tid har det vært gjentatte forsøk fra Utdanningsavdeliga i fylket på å få flyttet MK fra Atlanten til Kristiansund videregående skole. Dette kom i flere forskjellige former, bl.a. i:

  • Ud-35-04 A hvor det ble forslått sammenslåing av Kristiansund og Atlanten vgs. (22.11.04). Den gangen ble saken utsatt.
  • Ud-28/05 A hvor utvilkingsplanene for Krvgs og Avgs ble lagt frem (08.09.05)

Relatert til denne debatten er at Fylkestinget ønsker skoler med mindre en 1000 elever - i referat om vedtak til sak Ud-40/05 A — Strukturdebatten — høyringsfråsegn står det bl.a.:

12. Fylkestingets overordna mål er at den enkelte skole ikkje skal ha fleire enn 1000 elevar. Eksempel på dette er at det ikkje er aktuelt å slå saman Kristiansund vg skole og Atlanten vg skole

Kampen foregikk stort sett bak kulissene, men de aller fleste på Atlanten trodde den var slutt i mai, 2007 når Møre og Romsdal fylkes utdanningsdirektør Per Hoem fortalte skoleutvalget til Atlanten at flyttesaken var lagt død. Dette ble referert til ett samlet kollegium ved Atlanten av rektor May-Helen Kjenner og Utdanningsforbudets tillitsvalge Rune Nordhaug.

Desverre var det ikke slik, og fredag 16. november 2007 — ikke lenge etter kommune- og fylkestingvalget hadde ført til ny maktbalanse i fylkestinget — fikk Rune Nordhaug en telefon fra Utdanningsutvalgets nestleder Åge Austheim. Austheim kunne fortelle at på Utdanningsutvalgets møte 19. november skulle det behandles ett saksframlegg som foreslo flytting av MK til Kvgs. Dette var en nyhet både for Norhaug og for ledelsen ved Atlanten. Heldigvis reagerte Austheim og flere medlemer av utvalget på at Atlanten ikke var blitt informert om noe så viktig for skolens fremtid, og fikk saken utsatt til februar 2008.

MK-teamet på Atlanten kastet seg inn i kampen — igjen — ved dette tidspunktet, og leverte følgende til Åge Austheim i forkant av møtet 19. november:

Notat fra Medier og kommunikasjonsteamet ved Atlanten vgs om framtidig skolestruktur i Kristiansund

1 Fagteamet ved MK har tidligere ytret en sterk mening at vi kan tilby elevene ved MK det beste faglige tilbudet ved å være knyttet til en skole med hovedfokus på studiespesialiserende fag. Viser til læreplanen for VG1 Medier og kommunikasjon:

Opplæringen i felles programfag i medier og kommunikasjon skal bidra til forståelse av hvordan mediene preger menneskers samfunnsoppfatning, holdninger, tenkemåter og handlinger.


Vi legger stor fokus på dette, og har lagt til rette for ett studium som skal skape samfunnskyndige og engasjerte medieelever, og mener dette skjer best når elevene er i ett miljø som vektlegger studiespesialiserende fag.

2. Studieretningsfagene på MK henger så sammen at det er svært vanskelig å ha flere undervisningssteder. I tillegg har MK-teamet et tett samarbeid med studiespesialiserende fag med prosjektundervisning på alle trinn, dette gjør det nødvendig på ha alle ressurser på en og samme skole. For eksempel, ett samarbeide mellom MK og MDD har meget høy pedagogisk verdi for elevene på begge linjene.

3. MK på Atlanten har alltid hatt et studieforberedende løp har fortsatt det under Kunnskapsløftet. De aller fleste elevene ønsker dette. Det er da naturlig å legge tilbudet der vi har stor kompetanse og fagmiljø på studiespesialiserende fag. Dette gjelder både samarbeide med fagmiljøene på skolen og rådgivernes kompetanse og erfaring med å forberede elever til videre studier.

4. Trenden ved høyskoler og universitet er at mediefaget samarbeider og legges tett til danningsfag/samfunnsfag.

5. Det nye programfaget ”Medie- og informasjonskunnskap” (tidl. Mediekunnskap) reduseres fra 20 til 10 timer og blir et rent teoretisk programfag i det studiespesialiserende program. Det vil garantert bli et etterspurt fag, og vil etter all sannsynlighet etableres om kort tid her ved skolen. Dette skoleåret er det også etablert det nye faget ”Kultur og kommunikasjon” på studiespesialiserende. Da er det viktig å bygge opp et miljø for nettopp mediefagene her på Atlanten videregående skole.

Vi gjorde en stor strategisk feil på Atlanten etter dette; i stedet for å sette i gang en felles stategigruppe med representanter fra ledelse, skoleutvalg, mk-teamet, osv. ble vi alle for opptatt av hverdagen. Saken reiste seg igjen når May-Helen Kjenner mottok kopi av saksfremlegget i forkant av rektormøtene i februar. I etterkant ser man at hovedargumentet går på økonomi, men vi ble opptatt av linker Utdanningsdirektøren forsøkte å tegne mellom Medier og kommunikasjon, Design og håndverk og Formgivning. De linkene han forsøkte å skape var kun basert på ordet "design" og ikke på innholdet i noen av læreplanene, og MK-teamet informerte også Kjenner om det.

I det endelige saksfremlegget var disse linkene borte. Fremlegget ligger her.

Atlanten fikk høre at i forkant av møtet skulle Utdanningsutvalget besøke både Atlanten og Kristiansund vgs på onsdag 6. februar. Vi ba om å få lov å legge fram vår side av saken direkte til utvalget, men fikk høre at kun ledelse og tillitsvalgte fikk lov å snakke til politikerne. Da laget MK-teamet følgende skriv, en utdypning av tidligere argument:

FORSLAG TIL ARGUMENTER ANG. FLYTTING AV MK FRA ATLANTEN TIL KRISTIANSUND VIDEREGÅENDE

Viser til utdanningssjefens saksframlegg til utdanningsutvalgets møte 7. februar og utdanningsprogrammet for medier og kommunikasjon.

GENERELT:
Medier og kommunikasjon er et yrkesfag som leder til generell studiekompetanse. Hovedvekten av undervisningen er lagt på innhold, ikke tekniske løsninger.
Per dd. er det en stor andel av elevmassen/ungdom som ønsker studiekompetanse med de muligheter det gir, og de ønsker ikke nødvendigvis en videre karriere innenfor mediebransjen.
Ved å ta medielinja på en studiespesialiserende skole får de muligheten til å utvikle sine kreative og analytiske ferdigheter i et studiemiljø som forbereder dem til videre utdanning.

Både designfaget og bruk av programvare går igjen i det meste av det vi arbeider med. Dette er viktige redskap for å utøve moderne kommunikasjon. Det er viktig at elevene lærer både design og programvare som redskap i det kommunikasjonsfaglige.
På høgskole-/universitetsnivå er mediefagene lagt til humanistiske fag (samfunnsfag), ikke tekniske høgskoler.

Går man inn i undervisningsopplegget for MK, ser man klart at det er innhold, analyse, norsk og samfunnsfag – i langt mindre grad de rent tekniske løsningene – som vektlegges for å oppfylle kravene i læreplanen. Med tanke på de svært få mulighetene til lærlingplasser innen fotograf- og mediedesignerfagene, er det innlysende at MK er en ren studiespesialiserende linje ispedd praktisk arbeid, et stadig mer populært tilbud.

Fylkesutdanningsdirektøren skriver at ”[for kulturarrangement i byen er det] viktig at samarbeidet mellom skolene fungerer godt, slik at lokalisering av tilboda ikkje er bestemmande for deltaking i kulturarrangement og andre arrangement skolane er med i.” Dette er vi enige i – grunnet i den forståelse at siden mange arrangement involverer MDD på Atlanten, vil en fortsatt plassering av MK ved Atlanten forenkle det tilbudet vi kan gi diverse arrangement. Vi er åpne for samarbeid mellom MK, MDD, FO og DH uansett.

Det må også påpekes at samtlige MK-linjer i Møre og Romsdal ligger ved Studiespesialiserende skole. For to år siden ble MK flyttet til Molde vgs presis fordi det ble argumentert at linja burde ligge ved en studiespesialiserende skole. Dette er også trenden på landsbasis.

TIL SAKSFRAMLEGGET:
Det virker som det kun er økonomiske argumenter for å foreslå flytting; det er i langt mindre grad lagt vekt på faglig innhold. De pedagogiske argumentene er totalt fraværende; elevenes behov er ikke vektlagt i det hele tatt.

Det kan se ut som om om det kun er MK ved Atlanten som utløser et utbyggingsbehov ved Atlanten. Det er åpenbart feil. Uansett MK ved AVGS eller KVGS, er det behov for utvidelser og nybygg ved Atlanten. Det er ikke slik at et eventuelt nybygg kun skal brukes til MK-undervisning. Nærmere opplysninger om dette fåes ved henvendelse til rektor.

Utdanningssjefen antyder at det ligger an til utstrakt sambruk av grafiske applikasjoner, teknisk utstyr, materiell og lokaler. Dette er i beste fall delvis korrekt. Det er ingen besparelse i tekniske applikasjoner (som er driftsmidler, ikke investering – de følger antall brukere uavhengig av hvor de er fysisk plassert); teknisk utstyr brukes i stor grad kontinuerlig av medieelever på tre årstrinn. Hva som ligger i utdanningssjefens mulige sambruk av materiell er uvisst. Sambruk av lokaler er vanskelig – 90 elever trenger samme plass uavhengig av lokalisering.

OMKAMP:
Hele sakskomplekset er svært forvirrende. År etter år blir det foreslått å flytte MK fra Atlanten til Kristiansund videregående, uten at det kommer annet enn økonomiske argumenter for flytting. Det er, mildt sagt, svært frustrerende for det lærerpersonalet som er satt til å drive linja å måtte engasjere seg og argumentere år etter år. Det virker svært demotiverende. Det kan virke som om utdanningssjefen ikke helt har forstått hva MK ved Atlanten egentlig driver med.

Ser man på sammensetningen av fagkretsen til personalet inneværende år, er det tydelig hva som er hovedvekten:

  1. Informasjonsutdanning fra medielinja i Volda, statsvitenskap/off. administrasjon mellomfag, historie, ledelse og ped. samt yrkeserfaring bl.a. som avisjournalist og høgskolebibliotekar.
  2. Informasjonsutdanning fra medielinja i Volda, statsvitenskap, historie mellomfag, ped.
  3. 3-årig lærerutdanning, norsk, samfunnsfag, 22 års erfaring fra avis, foto, radio, fjernsyn og informasjonsarbeid.
  4. Universitetsutdanning i Kulturstudier og praktisk filmutdanning, mange års erfaring fra teater og radio, filmproduksjon; i gang med ped.
  5. Kommunikasjonsdesign; grafisk designer, ped.

Bare fagsammensetningen til personalet er et bevis på at MK ved Atlanten legger absolutt størst vekt på det mediefaglige innholdet, ikke på teknikk.

Vi fem som er ansatt ved MK Atlanten inneværende år er svært overrasket, og ikke så lite skuffet, over at forslaget kommer på bordet år etter år uten at utdanningssjefen har tatt seg bryet med å kontakte skolen/MK-linja for å skaffe kunnskap om hvordan undervisningen foregår.

Vi håper utdanningsutvalget vektlegger argumenter fra det faglige miljøet ang. det undervisningsopplegget som gir elevene best mulig faglig grunnlag til å ta fatt på videre utdanning eller arbeidslivet.

Selv om vi synes da, og fremdeles mener at pedagogiske hensyn burde være hovedargumentet for plassering av en studieretning ble dette ikke tatt til følge. I møtet 7. februar — hvor alle medielærerene fra Atlanten var til stede — var det knapt ett pedagogisk argument å høre.

I stedet fikk vi høre (til vår store forferdelse) fra leder av Utdanningsutvalget at MK burde flyttes til Kristiansund vgs fordi dette kunne "heve statusen" på skolen. Dette argumentet skal visst nok ha vært lansert av Kvgs Rektor Tor Moholt i møtet med utvalget dagen i forkant. Ett "røykteppeargument" men effektivt nok.

Men det argumentet gikk på tll syvende og sist var økonomi, og påstanden i saksfremlegget om at det ville koste 25 millioner mer å utvide Atlanten med MK en uten. Desverre var vi på Atlanten ikke forberedt godt nok til å tilbakevise dette argumentet.

Hva gjør man da? MK-teamet gikk rett til rektor Kjenner diskuterte saken med henne. Hun skrev så ett brev som sto på trykk i Tidens Krav lørdag 9. februar. Dette var begynnelsen på vinterferien, men noen vanlig ferie ble det jo ikke. Vi fikk bl.a. høre at Utdanningsdirektør Hoem kalte Nordhaug, Kjenner og Moholt in til ett møte hvor han beordret ro i denne saken. Tilfeldigvis var dette møtet omtrent samtidig som ett møte MK-teamet hadde, hvor vi kom frem til følgende innlegg som sto på trykk i Tidens Krav 15. februar:

Flytting av utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon

Utdanningsutvalget i fylket vedtok i utvalgsmøtet torsdag 7. februar med 9 mot 2 stemmer å flytte utdanningsprogrammet medier og kommunikasjon (MK) fra Atlanten videregående skole til Kristiansund videregående skole. Alle faglærerne ved MK var til stede under utvalgsmøtet, og det var med tilkjempet fatning vi overvar argumentasjonen og beslutningen. Det er viktig for oss å understreke at vedtaket ikke er endelig, men at saken skal opp til sluttbehandling på fylkestinget i april.

Evig kamp
Vi som arbeider på MK ved Atlanten videregående skole ble ikke overrasket da fylkesutdanningsdirektøren igjen innstilte på å flytte MK fra Atlanten videregående skole til Kristiansund videregående skole. Det har vært en evig kamp siden oppstarten i 2002, og det kan for oss virke som et tydelig mål å få flyttet utdanningsprogrammet til Kristiansund videregående skole. Prosessene, argumentasjonen, åpenheten og metodene har variert gjennom årene. Gang på gang har prosessene blitt stoppet, og først og fremst gjennom faglige argumenter og politisk vilje har fylkesutdanningsdirektøren sine innstillinger blitt nedstemte. Så sent som i mai i fjor møtte fylkesutdanningsdirektøren i skoleutvalget til Atlanten videregående skole og garanterte at MK og de øvrige utdanningsprogrammene ved skolen skulle forbli på Atlanten videregående skole. Mange trodde den evige kampen var over, og at alle ansatte på Atlanten videregående kunne konsentrere seg om å drive skole.

Grunnlag for vedtak
Som fagpersoner i en viktig skolehverdag var det tankevekkende at faglige argumenter ikke nådde opp mot økonomiske hensyn. Det er også tankevekkende at økonomi i denne sammenhengen er synonymt med investeringskroner. Ingen utvalgsmedlemmer som stemte for vedtaket brukte faglige argumenter som grunnlag for sin stemme. Fylkesutdanningsdirektøren innrømmet i møtet at faglig sett var det ingen grunn til å flytte MK; det var kun et økonomisk spørsmål. De faglige argumentene for MK ved Atlanten videregående skole er sterke, og er knyttet til ulike fagmiljø, læreplaner, høgskoletilbud og eksisterende MK-skoler i hele landet. Dersom noen vil høre på oss, redegjør og dokumenterer vi gjerne de faglige argumentene.

Vi vil heller ikke gå inn i en debatt om a- og b-skoler. Vi mener at det er en fullstendig avsporing av saken, og det var med svært stor undring vi observerte flere utvalgsmedlemmer som vektla status og b-skolestempel i sin innstilling til saken. Flere utvalgsmedlemmer uttrykte i pausen i møtet at a- og b-skole-retorikk, under skolebesøket onsdag 6. februar, var Kristiansund videregående skoles rektor sitt hovedargument for flytting av MK. At en skoleleder har en slik oppfatning av sin egen skole, og at han derved tramper på sine elever og ansatte, finner vi både merkelig og trist. Dette stemmer overhodet ikke med vår og andres oppfatning av Kristiansund videregående skole sine mange spennende tilbud – samt dyktige elever og ansatte. Alle elever og faglærere ved Kristiansund videregående skole har vår støtte og solidaritet.

Da står vi igjen med økonomi og selve grunnlaget for vedtaket i utdanningsutvalget. Fram til fylkestinget i april vil vi synliggjøre for politikerne at de økonomiske argumentene, som ble lagt til grunn for vedtaket, er mer komplekse og sammensatte enn at fylkeskommunen sparer 25 millioner kroner ved å flytte MK til Kristiansund videregående skole. Vi har stor forståelse for at økonomi er viktig, spesielt i forhold til dagens økonomiske situasjon i fylkeskommunen. Derfor mener vi det er i alle sin interesse at alle sider ved økonomiske investeringer, prioriteringer, utnyttelse av bygningsmasser og kamp om midler og fagtilbud blir nøye vurdert.

I lederen i Tidens Krav tirsdag 12. februar stod det følgende å lese: ”I forrige uke vedtok utdanningsutvalget å flytte linja til Kristiansund videregående skole. Hovedbegrunnelsen, slik vi har forstått det, er at man sparer investeringer på 25 millioner kroner.”
Dette er en uhyre viktig sak for framtidige elever, fagtilbudet medier og kommunikasjon og – ikke minst – Atlanten videregående skole. Derfor er det svært avgjørende at vi foretar en grundig vurdering, stiller kritiske spørsmål og ser på ulike sammenhenger og alternative løsninger. Vi kan ikke slå oss til ro med en beslutning som synes å være basert på antagelser.

Grundig gjennomgang
Det er på tide med en grundig gjennomgang. Er det virkelig slik at man sparer 25 millioner kroner i investeringer ved å flytte MK til Kristiansund videregående skole? Hvor store investeringer trengs på Atlanten videregående skole for å romme dagens fagtilbud? Vil man kunne få plass til alle fagtilbudene innenfor rammene for den varslede utbyggingen? Er det ikke slik at flere bygg på Kristiansund videregående skole har et stort behov for renovering? Og er det andre eksisterende fagtilbud som kan fylle ”ledig” kapasitet på bygg 3, som ifølge vedtaket skal renoveres for 30 millioner kroner? Kan andre bygg på Kristiansund videregående skole saneres slik at man sparer midler som kreves for renovering? Finnes det andre motiv for å flytte MK til Kristiansund videregående skole?

Det er mange spørsmål som må vurderes svært grundig. Det er tid for arbeid og debatt. Tenk om ”slik vi har forstått det” er feil, eller det finnes bedre alternativer innenfor rammene for de to skolene og alle på Nordmøre? Den siste prosessen har gått kjapt og stille. Vi appellerer til engasjement blant skoleinteresserte i regionen, og vi vil gjøre så godt vi kan for å synliggjøre fakta og alternative løsninger.

Det er forsøkt lagt lokk på saken og debatten. Vedtaket er ikke endelig, og man skulle tro det var i alle sin interesse å snu samtlige steiner for å finne gode løsninger for begge skolene i en trang økonomisk situasjon. Vi lar oss ikke kneble til taushet. Feil gjeng, feil tiår. God kamp.

Faglærerne
Medier og kommunikasjon
Atlanten videregående skole

Vår hensikt var å få saken tatt opp igjen i Utdanningsutvalgets neste møte 13. mars.

Var vi ikke klar over at det ville bli vanskelig å få dette vedtaket gjort om? Jo, det var vi jo — men vi var sinte. Vi mente at dette hadde vært en skitten politisk maktkamp og utdanningsprogrammet vårt var blitt til en kasteball. Vi aktet ikke å godta dette, og gjorde det vi kunne for å mobilisere støtte.

Og vi fikk støtte, fra Åge Austheim, nestleder i Utdanningsutvalget. Austheim var ikke til stede ved møtet i februar, men var enig i logikken og argumentene våre og sa seg villig til å få saken tatt opp igjen av utvalget.

Vi forberedte da enda ett skriv:

ARGUMENTER MOT FLYTTING AV MEDIER OG KOMMUNIKASJON (MK) FRA ATLANTEN VIDEREGÅENDE SKOLE (AVGS) TIL KRISTIANSUND VIDEREGÅENDE SKOLE (KVGS)

Utdanningsutvalget gjorde på sitt møte 7. februar et prinsippvedtak som etter vår mening er gjort på sviktende grunnlag. Vi vil gjerne bringe følgende argument inn i saken med håp om at beslutningen om flytting blir omgjort; i det minste stilt i bero inntil det er gjennomført en grundig behovsanalyse av dagens og fremtidens arealbehov både ved AVGS og KVGS med bakgrunn i en funksjonsanalyse, der alle forhold vedrørende skoletilbudet ved de to skolene blir vurdert.

Det var bred enighet fra utdanningsutvalget, fylkesutdanningsdirektøren og det faglige miljøet om at MK hører hjemme på en skole med studieretningsfag. Samtidig ble det lagt vekt på økonomi, og utdanningsutvalget ble presentert et regnestykke som viser at man sparer 25 millioner kroner ved flytting. Dette regnestykket er feil, både med hensyn til renoveringskostnader på KVGS og med hensyn til utbyggingskostnader på AVGS. For i stedet er det mulig å spare opptil 5 millioner kroner ved å beholde MK der det ligger i dag.

ØKONOMI
Både under møtet i utdanningsutvalget, og gjennom en grundig gjennomgang av saken fra saksbehandler Per Olaf Brækkan (orienteringsmøte ved AVGS 27.2.2008), er det åpenbart at det kun er økonomiske argument som ligger til grunn for flyttevedtaket.

I saksframlegget, utarbeidet av Brækkan, lå det til grunn en antatt innsparing på 25 millioner kroner ved å flytte MK fra AVGS til KVGS. Dette regnestykket var hovedargumentet for flyttevedtaket.

Arbeidstilsynet (AT) har kommet med pålegg om utbedring av bygg 3 ved KVGS. I saksframlegget kan man få inntrykk av at dette kravet utløser utbedringskostnader på 30 millioner kroner. Dette er feil. Kravet fra AT går på varme og ventilasjon, som utgjør 15 millioner kroner. De resterende 15 millioner er lagt til fordi administrasjonen mener bruksverdien av bygg 3 er så stor at man BØR renovere hele bygget når man først må gjøre noe med ventilasjon og varme. Dermed har man skapt ledig kapasitet som per dato faktisk ikke eksisterer.

Disse opplysningene ble ikke forelagt utdanningsutvalget da flyttevedtaket ble gjort.

Investeringsbehovet ved KVGS er dermed i første omgang kun 15 millioner, ikke 30 som det argumenteres for i administrasjonens saksframlegg. Det er det gjentatte ønsket om å flytte MK til KVGS som utløser behovet for 15 millioner ekstra. I det framlagte regnestykket, som lå til grunn for utdanningsutvalgets vedtak, er det heller ikke tatt hensyn til konkrete flyttekostnader forbundet med vedtaket. Dette dreier seg om flere millioner kroner.

Det er derfor vi mener regnestykket som ble forelagt utdanningsutvalget på langt nær er godt nok til å gjøre et vedtak vi mener vil få konsekvenser langt ut over de rent teoretiske millionene som ligger i administrasjonens grunnlag for saken.

MK VED AVGS
I skolebruksplanen for de videregående skolene i Møre og Romsdal for 2008-2012 er det lagt opp til 30 elever på hvert av de tre årstrinnene på MK ved AVGS. Det er 15 elever mer enn man har i dag.

Inneværende skoleår er det fem klasser på MK: 2 VG1, 2 VG2, 1 VK2. MK disponerer i dag fire klasserom på til sammen rundt 250 m2 utenom fellesareal – som lærerarbeidsplasser, toaletter, bibliotek, auditorium etc. To av disse klasserommene kan slåes sammen til ett etter behov.

Det er hele tiden argumentert for et eget MK-nybygg ved AVGS, der totalarealet inneholder fellesareal som administrasjonslokaler, bibliotek, kantine etc. Dette arealet eksisterer allerede på AVGS eller kommer på plass gjennom den pågående renovering av eksisterende bygningsmasse. Alt skal være ferdig våren 2008.

Man sitter da igjen med behov for ytterlige to fleksible rom (som kan deles i to klasserom) i tillegg til de rommene MK i dag disponerer ved AVGS for å oppfylle MKs rombehov etter gjeldende skolebruksplan. Dette utgjør i verste økonomiske fall et behov for nybygde lokaler dedikert MK på 300-400 m2, forutsatt at dette ikke kan løses innen frigjorte lokaler etter realfag og MDD, noe vi mener bør være mulig. Dette utgjør da et konstruert behov for investeringer på maksimum 8-10 millioner, ikke 25 millioner kroner. Det er behov for nye lokaler for realfagene og for Musikk, dans og drama (MDD). Lydkontroll/lydstudio for MDD kan også inkorporeres i et nytt auditorium. Dermed ligger det an til sambruk mellom MK, MDD og auditorium når det gjelder dette behovet.

TOTALT AREALBEHOV VED AVGS
Før man gjør et prinsippvedtak om å flytte MK til KVGS, der håpet er å spare x antall millioner, bør man gjennomføre en funksjons- og behovsanalyse av rombehovet ved AVGS sett ut ifra dagens tilbud. Og før man ser på alle muligheter for sambruk, gjenbruk, fellesareal etc., er det umulig å sette opp et korrekt regnestykke.

I dag disponerer realfagene og MDD ca. 625 m2 undervisningsareal. Dette fordeler seg på 350 m2 på realfag inkludert lager og lærerarbeidsplass. MDD har 275 m2 lokale til disposisjon i dag. Det er disse arealene som skal erstattes av nye lokaler innenfor en ramme på 1200-1300 m2.

I tillegg er det i underkant av 300 m2 i andre etasje. Disponeringen av disse er uklar, i og med at det ikke foreligger en skikkelig behovsanalyse og bruksplan for alt areal ved AVGS.

AREALBEHOV KVGS
AT har kommet med pålegg om utbedringer på mange bygg ved KVGS. Bygg 5 og 14 er allerede tatt ut av bruk. I disse dager lyses utbedringer av bygg 2 ut på anbud.
Den foreløpige framdriftsplanen tilsier utbedringer av byggene 7, 9 og 3. Påleggene fra AT gjør at administrasjonen planlegger bygg 3 først.

Det egentlige behovet er, som før nevnt, en utbedring til 15 millioner – ikke 30.
I bygningsmassen ved KVGS er det så stor usikkerhet med hensyn til kostnader ved renovering, at det per dags dato ikke er mulig å si konkret hva dette til slutt vil koste. Ifølge arkitekten, som har vurdert bygg 2, er det allerede overkapasitet ved KVGS.
Det vil, etter vår mening, være meningsløst å frivillig ta på seg 15 millioner kroner i ekstra investeringer – uten å vurdere sambruk av det tilbudet som allerede eksisterer ved KVGS.

Det er allerede vedtatt å opprette to nye linjer ved KVGS etter at utdanningsutvalget gjorde sitt vedtak om flytting av MK. Frisørlinje og brønnteknikk har behov for lokaler, og må i første omgang inn i midlertidige løsninger/lokaliteter.

Det er også et tverrpolitisk arbeid på gang for å etablere nye fagtilbud ved KVGS, blant annet innen gassteknologi – i tett samarbeid med olje- og gassvirksomheten i Kristiansund.

FAGLIGE VURDERINGER
Da medier og kommunikasjon ble opprettet som egen studieretning i 2000, er det riktig at det var en yrkesrettet linje. Møre og Romsdal har vedtatt en overordnet målsetting om kombinerte skoler. Det var argumentet som ble brukt da MK i utgangspunktet ble vedtatt lagt til AVGS og ikke KVGS da linja ble opprettet. Ønsket om kombinerte skoler er ikke omgjort.

Hvem søker så medier og kommunikasjon ved AVGS? Det viser seg at de som går på MK ved AVGS søkte hit fordi de ville gå på en studiespesialiserende skole, men ikke på den rene studiespesialiserende linjen. MK har tilbud og kvaliteter som gir elevene nesten det samme studieforberedende opplegget som allmenn gjør. Utviklingen har vist at faget hører hjemme på en studieforberedende skole. Det eksisterer blant annet omtrent ikke lærlingplasser innen medier og kommunikasjon. Dermed fortsetter nesten 100 % av elevene ved MK i en akademisk retning gjennom forskjellige studier.

Fagmiljøet på MK, et samlet kollegium ved AVGS samt fylkesutdanningsdirektøren og utdanningsutvalget er enige om at tilbudet hører hjemme på AVGS. Opp gjennom årene ved AVGS er det knyttet sterke, faglige bånd mellom de eksisterende fire linjene ved skolen.

Utviklingen av MK nasjonalt viser en nærmere tilknytning til studieforberedende skoler.

STYRT NEDBYGGING
Flyttevedtaket betyr i realiteten en omfattende nedbygging av det totale studietilbudet ved AVGS. Når man bestemmer seg for å flytte 90 elever betyr det at man ikke bare flytter de tilhørende lærerstillingene: Flyttevedtaket medfører i tillegg at nærmere tre andre stillinger også må flyttes. Tre filologstillinger blir overtallige ved AVGS, og må følgelig flyttes etter.

Flyttevedtaket betyr faktisk en styrt nedbygging av det totale tilbudet ved AVGS med nærmere 20 %.

Alle lærerne ved MK på AVGS var til stede da utdanningsutvalget gjorde sitt vedtak om å flytte MK-linjen. Disse konsekvensene ble ikke belyst i debatten.

Er utdanningsutvalgets intensjon at KVGS skal ha over 1000 elever, mens elevtallet på AVGS skal reduseres fra nærmere 600 til 500?

PERSONALPOLITIKK
En slik nedbygging, med påfølgende konsekvenser, kan i anstendighetens navn ikke gjøres uten at regelverket følges, jfr. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen.

KONKLUSJON:
Vi mener bestemt at grunnlaget for vedtaket om flytting ikke er basert på en reell økonomisk vurdering.

MKs framtidige rombehov etter realisering av nye, tidsriktige lokaler for realfag og MDD burde kunne løses innenfor de planlagte 1200-1300 m2 (Brækkan). Det er definitivt ikke behov for 1000 nye m2 for å oppfylle skolebruksplanens intensjoner om 15 elever i tillegg til de eksisterende 75 elever ved MK på AVGS.

Kristiansund, 3. mars 2008

Med vennlig hilsen
Trond Hjelle
Fredrik Graver
Marianne Følsvik
Randi Langvik
Steinar H. Høgsve
Ann Olaug Slatlem
- lærere ved medier og kommunikasjon, Atlanten videregående skole

Dette skrivet gikk i første omgang til Austheim og de to medlemmene av utvalget som hadde stemt imot flytting: Laila Skaret (SV) og Gunn Berit Gjerde (V). Få dager senere ble det også sendt til resten av medlemmene av utvalget.

Parallelt med dette skal det ha blitt opprettet en tverrpolitisk gruppe med, bl.a., medlemmer fra Atlantens skoleutvalg og kommunestyret. MK-teamet gjorde noen forgjeves forsøk på å få kontakt med denne gruppen.

På ettermiddagen 13. mars fikk jeg følgende sms fra Austheim:

Lederen av utvalget ville ikke ha en ny realitetsbehandling av saken. Jeg fikk stille spørsmål og administrasjonen tilbakeviste grundig og saklig deres notat. De var godt forberedt. Etter en diskusjon ut fra administrasjonens svar var utvalget samstemt i at gjeldende vedtak er fattet på riktig grunnlag. Kontakter dere adm. får også dere svaret. Vi har gjort det vi kan og saken er avgjort. Mvh. Åge

Altså, saken ble ikke åpnet igjen og nå var nok slaget tapt. Jeg gjorde som Austheim foreslo og tok kontakt med Per Hoem og ba om kopi av svaret til våre argument.

Fredag 14. mars fikk jeg følgende mail:

Fredrik Graver

Denne saken er ferdig for Utdanningsutvalget sitt vedkommende og for
utd.direktørens sitt vedkommende.

Svar på deres notat til utd.utvalget er vedlagt.

(See attached file: NOTAT - svar på klage om flytting.doc)
_________

Per Olaf Brækkan
- Videresendt av Per Olaf Brækkan/MRFYLKE den 14.03.2008 12:25 -

Per Hoem/MRFYLKE

14.03.2008 12:10 Til
Per Olaf Brækkan/MRFYLKE@MRFYLKE
cc

Emne
Vs: Flytting av MK i Kristiansund

Du får ta deg av kommunikasjonen med denne gjengen.

Per Hoem
fylkesutdanningsdirektør
Møre og Romsdal fylke

Uten bred politisk støtte er nok saken død for vårt vedkomne. Om vi skal ta saken videre er åpent enda, siden notat forberedt av Hoem og Brækkan inneholder feilinformasjon. Dessverre er det nok ingen i Utdanningsutvalget som vil ta opp saken igjen, så foreløpig nøyer jeg meg med å legge ut notatet med vurdering av hvert punkt i kursiv.

Vedrørende brev om argumenter fra Atlanten vgs mot flytting av MK.

Viser til epost til Torgeir Dahl videresendt utdanningsdirektøren 11.mars 2008.

Vi vil først minne om at alle endringer som gjøres i byggene på Kristiansund vgs og Atlanten vgs er i henhold til utviklingsplanen vedtatt i fylkestinget i sak T-48/05.
Det er og viktig å ta til etterretning at elevtallet i Kristiansundsregionen går ned de kommende årene.
Til sist bør en og merke seg de økte rettighetene elevene har til fysisk miljø gjennom Opplæringslovens §9a (særlig §9a-2).

Følgende påstander hevdes i dette brevet:

1. Økonomi
Det stemmer at pålegget til Arbeidstilsynet koster om lag 15 millioner. Men bygget inneholder i dag blant annet skolens administrasjon og det må derfor ombygging til om vi skal kunne følge utviklingsplanen.
Vi mener at når en går inn og gjør tiltak i ett bygg bør det tilpasses moderne pedagogikk.

Flyttekostnader for MK beløper seg på Fagerlia vgs som flytter til Ålesund vgs til sommeren på 20.000,- I tillegg kommer der noe nytt utstyr som må skaffes. Til sammen snakker en om ca 100.000,- kr, og ikke flere millioner som det påstås i brevet.

Her har ikke utdanningskontoret gjort leksa si; hvordan kan de vite hva som trengs av utstyr når de ikke har gjort noen undersøkelse på det? Dette er basert på en feilaktig antagelse – særlig når MK i Ålesund ennå ikke har flyttet fra Fagerlia til Ålesund vgs. Denne flyttingen skal skje til skoleåret 2008-09, og det virker litt vel tidlig å fastslå hva alle kostnadene knyttet til flytting blir. Regner med at de 20.000 er basert på innleid flyttehjelp, men hvilke andre kostnader kan komme frem? Her er det mer aktuelt og interessant å vite hva det kostet å flytte MK i Molde fra Romsdal til Molde vgs.

Det påstås at vi skaper ledig kapasitet som ikke eksisterer ved å rehabilitere bygg 3. Det er noe vanskelig å forstå hva som menes med denne påstanden. Det vi gjør er å prøve å utnytte alle byggene best mulig på Kristiansund vgs. Disse tiltakene skaper ledig kapasitet samtidig som alle elevene på begge skolene får bedre pedagogiske og fysiske lokaliteter.

Underlig motargument. Her prøver man å motbevise en påstand ved å bekrefte påstanden? Alle er enige i at den prosjekterte rehabiliteringen av bygg 3 skaper ledig undervisningskapasitet som ikke eksisterer i dag. Spørsmålet er; er dette den beste bruk av ressurser for begge skolene i Kristiansund?
Her kunne man vært fremtidsrettet og, ved å se på den prosjekterte nedgangen i elevtallet ved KVGS, planlagt nedleggelse av ett eller flere andre bygg der ved å flytte linjer inn i den ”ledige kapasiteten” i bygg 3.
Å påstå at ”alle elevene ved begge skolene får bedre pedagogiske og fysiske lokaliteter” er kun retorikk og dessverre feil. Det er allerede etablert at MK får dårligere pedagogiske forutsetninger ved KVGS. Ser man på økonomiplanen for 2008-2011 blir det klart at Atlanten får verken bedre fysiske eller bedre pedagogiske lokaliteter. I tillegg blir både Musikk, dans og drama (MDD) direkte svekket av at MK flytter, da de mister en ressurs og samarbeidspartner i undervisningen – og det blir vanskeligere og dyrere for Atlanten å tilby fremtidsrettede fag som Markedsføring og ledelse og Medie- og informasjonskunnskap da disse fagene kunne hatt stor nytte av både lærerkreftene og fagekspertisen på MK.

2. MK ved Atlanten vgs
Vi ønsker ikke å gå inn i en diskusjon ved Atlanten vgs om hvor arealmessig marginalt en kan drive MK på. Arealbehovet er dimensjonert etter det behov en trengte for tilsvarende antall elever ved Molde vgs og Ålesund vgs. Begge disse skolene er nylig prosjektert for MK.

Viser igjen til det faktum at det ikke har vært gjort en behovsanalyse som tar for seg hvor mye av dette arealet som må bygges nytt og hvor mye som eksisterer fra før.

3. Totalareal ved Atlanten vgs
Det er ikke argumentert for eget MK-bygg ved Atlanten. Det vi hevder er at utbyggingsbehovet for skolen blir om lag 1000 kvm større med MK på skolen enn uten. Hva nybygget skal inneholde er det opp til den videre prosjektering å avgjøre.

Vårt tallmateriale er basert på ut- og ombygging de siste åtte årene ved;
Ulstein vgs, Molde vgs, Romsdal vgs, Borgund vgs, Volsdalen vgs, Volda vgs, Ålesund tekniske og maritime fagskole, Herøy vgs, Fagerlia vgs og Kristiansund vgs.

Vi påberoper oss å ha opparbeidet betydelig kompetanse på å beregne arealbehov innen de ulike utdanningsområdene. I sammenligninger med andre fylkeskommuner kommer Møre og Romsdal ut omtrent midt på treet i forhold til arealbruk/elev.

Har ikke argument i forhold til kompetansen til utdanningskontoret, men viser igjen til at det her mangler behovsanalyse.

4. Arealbehov Kristiansund vgs
Prosjektet har ikke som det påstås i brevet konkludert med utbyggingsrekkefølgen på Kristiansund vgs. Her må vi ha et avklarende møte med Arbeidstilsynet etter at Fylkestinget har gitt oss økonomiske føringer i apriltinget.

At Kristiansund vgs har overkapasitet stemmer i den forstand at vi i bygg 3 vil ha plass til MK fra Atlanten. Arkitekten har i utviklingsplanen grundig vurdert utnytting av all bygningsmasse på Kristiansund vgs.
I det tilfellet hvor en legger både Stud.spes formgiving og MK til Atlanten ville en i utviklingsplanen kunne ta bygg 3 ut av bruk. I etterkant ser en at arealbehovet til elevene med behov for en til en oppfølging var for lavt dimensjonert og mer av opplæringen måtte legges til bygg3. En konsekvens av å legge disse tilbudene til Atlanten og ta bygg 3 ut av bruk vil medføre utbygging godt utover de 1000 kvm MK utløser. En har da også et bygg midt inne i Kristiansund vgs som en i dag ikke ser hvordan kan utnyttes.

Med synkende ungdomskull betyr ikke nye tilbud på Kristiansund skolen får flere elever, men kun en forskyvning av elevmassen mellom skolens tilbud. Dette medfører med andre ord ikke økt arealbehov.

Se svar til punkt 1

5. Faglige vurderinger
Utdanningsavdelingen mener bestemt at der ikke er sterke nok faglige føringer for at MK bør plasseres p den ene skolen fremfor den andre. Dette synes blant annet ved at MK i Molde er lagt til Molde vgs som er en utpreget skole med studiespesialisering, mens i Ålesund er det plassert til Ålesund vgs – Volsdalserga som er en mer utpreget yrkesskole.

Tilsvarende finner en også på en rekke videregående skoler rundt om i landet.

Med all respekt, denne kommentaren viser at utdanningsavdelingen ikke har fulgt med i utviklingen i faget Medier og kommunikasjon, verken her i fylket eller nasjonalt. Denne mangelen på forståelse gjør flyttevedtaket desto mer urovekkende.
Viser også til elevtall ved Ålesund vgs – ifølge tall gitt ut i september 07 var det 328 elever i studieforberedende program og 295 elever i yrkesfaglige program ved denne skolen. Da er det feil å si at Ålesund vgs er en yrkesskole eller å sammenligne den med Kristiansund vgs.

6. Styrt nedbygging
Ungdomskullene i Kristiansundsregionen går ned. Begge skolene må påregne færre elever enn de har i dag. Utdanningsavdelingen ønsker å ruste opp Atlanten vgs slik at den har gode undervisningsarealer tilpasset den enkelte elev. Det er inklusive 2008 allerede bevilget 41,7 millioner kroner. Skolen har ytterligere behov for et estimert areal på om lag 1200 kvm.

Dette mener vi er å vise vilje til å satse på Atlanten vgs mer enn en styrt nedbygging.

Viser til økonomiplanen for 2008-2011, hvor Atlanten ikke får den sårt trengte utbyggingen. Selv om utdanningsdirektøren påstår at Atlanten skal satses på viser økonomiplanen at kun én skole i Kristiansund satses på i denne perioden.

7. Personalpolitikk
Ingen lærere i Kristiansund mister jobben på grunn av denne flyttingen. Noen lærere vil riktignok få endret arbeidssted. Rektor ved skolen er skoleeiers øverste stedlige representant. En forventer at en har hatt god tid til å drøfte flyttingen fra saken først ble meldt skolen fra utd.direktøren.

Viser til to ting her:

  • i mai 2007 fortalte utdanningsdirektøren Atlantens skoleutvalg at flyttesaken var lagt død.
  • i november 2007, når denne saken skulle opp til diskusjon i utdanningsutvalget igjen, unnlot utdanningsdirektøren å informere Atlanten. Dette førte til at saken ble utsatt fra november til februar.

Skolen har rett til å forvente en ryddig prosess fra skoleeier, og det har det ikke vært – og utdanningsdirektørens forventning ”at en har hatt for tid til å drøfte flyttingen” er mildt sagt uoppriktig.

8. Konklusjon
Vi mener at skolens sterke ønske om å beholde MK ikke skal få legge føringer på hvilke opplæringsarealer elevene skal ha tilgjengelig de kommende 20-50 år. Gjennom den kompetanse i skoleprogrammering de tidligere nevnte prosjekter har gitt oss, er vi trygge på at de tidligere presenterte tall er det riktigste anslag noen kan gi i dag.

Det er til slutt meget viktig å merke seg at uten en føring for skolestrukturen i Kristiansund vil de videre prosjektene ved begge skolene stanse opp da en ikke har noe grunnlag for videre prosjektering.

Det er bedre å ta seg tid til å vurdere prosess og behov skikkelig enn å haste inn i noe som kan bli dyrere og skape dårligere pedagogiske forhold enn alternativet.

Disse svarene har per dd. ikke vært sendt ut til noen.

2. april 2008

Ny utvikling i saken. I Fylkets økonomiplan 2008-2011 var det kun 5 millioner satt til side for utbygging av Atlanten, og de pengene kom ikke på bordet før 2011. Da dette ble offentliggjort sendte jeg følgende brev til Tidens Krav (som sto på trykk 19.03):

Vil vi fremdeles ha Atlanten vidergående skole?

I omkampen om plassering av medielinja i Kristiansund uttrykte medielærerene bekymring for at flytting av linja var ett signal om en styrt nedbygging av Atlanten videregående skole. Dette ble kontant avvist av Fylkesutdanningsdirektøren som i ett skriv til Utdanningsutvalget viste til den snart ferdigstilte rehabilitering av fellesarealene på Atlanten som bevis på at skolen blir satset på.

Utdanningsutvalget var også klar i sin støtte til Atlanten da de 7. februar fattet følgende vedtak: ”Utdanningsutvalet ber om at byggetrinn 5 ved Atlanten videregående skole vert realisert i ein storleik som har tilfredstillande areal m.a. for realfag og studietilbodet musikk/dans/drama.”

Nå ser vi i økonomiplanen for 2008-2011 at kun en skole i Kristiansund satses på i den kommende perioden. Det er ingen tvil om at Kristiansund videregående skole har prekære behov når det gjelder rehabilitering, men ved å bevilge alle tigjengelige midler til Kristiansund vgs viser Utdanningsavdelinga at Atlanten nedprioriteres kraftig. I Tidens Krav på lørdag 15. mars sier Fylkesutdanningsdirektør Per Hoem at det kommer 5 millioner i 2011 og de pengene ”er et signal om at man må gjøre ferdig resten, såkalte trinn fem, i neste periode.” Dette er kanskje ment som oppmuntrende ord fra utdanningsdirektøren, men i dette tilfellet sier handling mye mer en ord. Ett løfte om 5 millioner i 2011 er like forpliktende som ett løfte om godt skiføre i påskeferien i 2011.

Det er vanskelig å se på dette som annet en investering i en skole på bekostning av den andre. Det er mye lettere å forestille seg at når neste økonomiplan skal legges frem brukes trang økonomi, synkende elevtall og nyoppussede lokaler på Kristiansund videregående skole som argument for flytting av nok en studierettning fra Atlanten til Kristiansund vgs, sammenslåing av skolene og eventuel total nedleggelse av Atlanten.

Hvis Atlanten skal fortsatt satses på må det skje nå. Det er flott at fellesarealene blir pusset opp, men skolen sliter med undervisningsrom som er utilfredstillende på alle måter. Det er demotiverende for elevene og er ødeleggende for arbeidsmoralen for lærene. Mange lurer på hvorfor denne nedprioriteringen av Atlanten forgår bak lukkede dører i Molde, hvor mye lenger de kan holde ut, og hvorfor de såkalte ekspertene ikke hører på dem som faktisk jobber i skolen dag ut og dag inn.

Det bør være en åpen og offentlig diskusjon om framtiden til de videregående skolene i Kristiansund. Skal vi fortsatt ha to videregående skoler her i byen? Dette må lokalmiljøet ta stilling til nå for hvis vi vil det må Atlanten investeres i nå. 2011 er for sent.

Fredrik Graver

Men da økonomiplanen ble diskutert i utdanningsutvalget 26.03 ble følgende vedtak registrert:

Sak : Ud-/08 A —

Behandling i Utdanningsutvalet - 26.03.08

Åge Austheim, FrP, Torgeir Dahl, H og Steinar Reiten, KrF la fram følgjande fellesforslag:
”Drift
Det vedtas slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter for åra 2008 – 2011 med følgjande endringar for vidaregåande opplæring:
2009: pluss 10,0 mill kroner
2010: pluss 20,0 mill kroner
2011: pluss 20,0 mill kroner
Inndekning: auka skatteinntekter/rammetilskudd:
Investeringar
Fylkestinget viser til tidlegare vedtak om å auke investeringane til skolebygg til min. 150 mill kroner per år i økonomiplanperioden og har derfor fortsatt intensjon om å auke investeringane for 2010 og 2011 med hhv 45 og 70 mill kroner utover fylkesdirektørens forslag. Denne auka skal tilgodese følgjande prosjekter:
Atlanten vg skole byggetrinn 5: pluss 25 mill kroner
Volda vg skole byggetrinn4: pluss 20 mill kroner
Romsdal vg skole byggetrinn 2: pluss 30 mill kroner
Ørskog vg skole: 20 mill kroner
Ein vesentleg føresetnad for å kunne realisere desse prosjekta er at Regjeringa fullfinansierer innføringa av gratisprinsippet for vidaregåande utdanning. Ein større del av mva-kompensasjonen til investeringar kan også vurderast nyttast til delfinansiering av auka investeringa i skolebygg.

Fylkestinget bed administrasjonen sjå på mulighet for sal av eigedommar
for å finansiere auka investeringar.”

Laila Skaret, SV fremma på vegner av SV, Ap og Sp følgjande fellesforslag:
”Under føresetnad av auka rammer og skatteinngang aukast driftsrammene for vg opplæring med
2009 – pluss 10,0 mill kroner
2010 – pluss 20,0 mill kroner
2011 – pluss 20,0 mill kroner”

Investeringar
Same forslag som FrP, H og KrF tom 4. kulepunkt Ørskog vgs: 20 mill kroner”

Votering:

Drift.
Ved alternativ votering mellom fellesforslaget frå FrP, H og KrF og fellesforslaget frå SV, AP og SP vart fellesforslaget frå FrP, H og KrF vedteke med 6 mot 4 røyster. AP, SV og Sp røysta mot.

Ved alternativ votering mellom fellesforslaget frå FrP, H og KrF og innstillinga vart fellesforslaget vedteke med 9 mot 1 røyst. Petter Bjørdal, Ap stemte mot.

Investeringar.
Forslaget om investeringar tom Ørskog vgs vart samrøystes vedteke.

Inndekning.
Fellesforslaget frå FrP, H og KrF vart vedteke med 6 røyster, 4 røysta mot. AP, Sv og Sp røysta mot.

Siste avsnitt i innstillinga vart samrøystes vedteke.

Vedtak i Utdanningsutvalet - 26.03.2008

Fylkestinget vedtek fylkesdirektørens framlegg til økonomiplan for 2008-2011 for Møre og Romsdal fylke.
Budsjettet for 2008 blir vedteke med sum frie disponible inntekter på 2 080,1 mill. kr., som blir disponert til følgjande formål:
nto. finansutgifter 70,1 mill. kr.
nto. avsetjingar 45,2 mill. kr.
til drifta 1 964,8 mill. kr.

3. Det vedtas slike fylkestingsrammer for netto driftsutgifter for åra 2008 – 2011 med følgjande endringar for vidaregåande opplæring:
2009: pluss 10,0 mill kroner
2010: pluss 20,0 mill kroner
2011: pluss 20,0 mill kroner
Inndekning: auka skatteinntekter/rammetilskudd

4. Fylkestinget vedtek framlegget til investeringar for åra 2008-2011 slik det går fram av investeringsoversikta under kapittel 3.3.2.4

Fylkestinget viser til tidlegare vedtak om å auke investeringane til skolebygg til min. 150 mill kroner per år i økonomiplanperioden og har derfor fortsatt intensjon om å auke investeringane for 2010 og 2011 med hhv 45 og 70 mill kroner utover fylkesdirektørens forslag. Denne auka skal tilgodese følgjande prosjekter:
Atlanten vg skole byggetrinn 5: pluss 25 mill kroner
Volda vg skole byggetrinn4: pluss 20 mill kroner
Romsdal vg skole byggetrinn 2: pluss 30 mill kroner
Ørskog vg skole: 20 mill kroner
Ein vesentleg føresetnad for å kunne realisere desse prosjekta er at Regjeringa fullfinansierer innføringa av gratisprinsippet for vidaregåande utdanning. Ein større del av mva-kompensasjonen til investeringar kan også vurderast nyttast til delfinansiering av auka investeringa i skolebygg.

Fylkestinget bed administrasjonen sjå på mulighet for sal av eigedommar
for å finansiere auka investeringar.
5. Fylkestinget justerer låneopptaket for 2008 til 258,4 mill. kr med ei avdragstid på 30 år.

Dermed kommer den sårt trengte utvidelsen av Atlanten i denne perioden. Dette ble så og si sikret når Fylkesutvalget vedtok samme endring til Økonomiplanen.

Dette er fantastisk for Atlanten, men er spikeren i kisten for MK når det gjelder flytting. Hvis vi nå fortsetter kampen mot flytting vil det kunne forhindre at Atlanten får det nødvendige middlene.

Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 License