framtidens avis?

alle har en teori om hva avisene må gjøre

Bare se her:

Felles for de forskjellige skribentene er at de ser på en avis som en pakkeløsning. Tradisjonelt kjøper leseren hele pakken med nyheter, sport, underholdning, anmeldelser, osv., og avishuset kan bruke dette når de skal gjøre seg selv attraktive til annonsører. Hele businessmodellen til avisene er bygget på dette faktum.

Med fragmenteringen av mediehverdagen og det faktum at flere og flere av oss finner på internett det vi før måtte se etter i avisen er det blitt vanskeligere og vanskeligere for avisene å selge annonser. I USA taper avisene store summer i tillegg til at lesertallet synker. Men dette er ikke nytt; lesertallet i USA har sunket siden 1984 men det er bare i det siste at annonsesalget er blitt mindre lukrativt.

Dette er ikke begrenset til USA. I hele den vestlige verden opplever dagsavisene lesersvikt og tilsvarende svikt i annonsesalg. Pakken ("the bundle") avisene selger er blitt mindre attraktiv nå som folk kan finne den informasjonen de vil ha hvor og når de vil ha den. Og hva betyr dette?

Shirkey skriver

These lamentations won’t reverse the current economic trends, because nothing will reverse them, for the reasons Carr details. Unbundling, and the loss of distribution as a service worth paying for, are well underway, and we are not going to save the old models (read: the old jobs) anymore than we saved the vaudevillians or Pony Express riders or scribes.

We should stop worrying about the newspaper as a whole, and instead turn our attention to the important question: taking unbundling as a given, what bits merit saving? It isn’t the physical fact of newsprint, or the expensive yet ineffective classified ads, or having a movie reviewer in every town.

Han, og mange andre, er ikke så veldig opptatt av om selve avisen overlever. De fleste velger i stedet for å fokusere på journalistikk, særlig gravende journalistikk. Den typen arbeide som krever dedikerte journalister, relativt store ressurser, mye tid og retter ett søkelys på viktige saker og forhold. Problemet er bare at det er opplest og vedtatt av de som skal kunne dette her at journalistikk er ikke inntektsbringende.

Det er dette paradokset mange sliter med. Overalt prøver man nå å finne nye modeller på dette her, og hvordan det skal fungere økonomisk slik at pressen kan fortsette å fylle sin samfunnsrolle.

En spennende modell finner man nå hos en.nl, ett eksperiment i online nyhetsformidling fra de Volkskrant i Nederland. De har gått helt bort fra en hjemmeside som skal prøve å etterligne forsiden på en avis, helt bort fra idéen at websiden skal organisere artikkler etter emne, ha masse linker, osv. I stedet fokuserer de på det de kaller "the newsriver". På toppen av siden finner du en grafikk som representerer de siste 24 timene. Når du holder pekeren over en time kommer alle artikklene publisert den time opp i listen til høyre.

Midt på siden ligger en sak: den nyeste. Uansett emne.

Wilbert Baan, en av designerene av siden beskriver det hele i sin blog. Han skriver, bl.a.:

Online news is moving to something where added value counts. What can you add to the news (omnipresent). Is it a personal or political view? Is it the selection you make? Is it a community? Are it your reporters or journalists? What is your added value?

In technology communities, collaboration tools and social networks are redefining most services and institutions. Why shouldn’t services and technology like this redefine how we consume news?

This is what EN.nl is about. We want to experiment with everything around news from a practical point of view, let’s make things.

Dette er ett meget spennende forsøk på å bringe sammen det gamle — den litt konservative men troverdige pressen — med det nye — bloggere, wiki-deltagere, social networking. Hvis dette fungerer kan det bli en helt ny modell for pressen online.

Men den aller viktigste lærdommen for avisene? Her må man tørre å tenke nytt, å være innovativ og å investere tid og ressurser hvis man skal holde på posisjonen sin. Aviseierene kan ikke sitte å si "hjelp oss — vi er pressen og samfunnet trenger oss". Det blir for enkelt, og stemmer heller ikke. Samfunnet trenger ikke mediehusene eller aviseierene. Vi trenger, derimot, en fri og uavhengig presse og hvis avisene greier å finne en modell for hvordan de skal overleve i den digital hverdagen så kan den rollen like gjerne fortsatt fylles av dem.

Det er langt i fra sikkert at eksperimentet til en.nl blir vellykket. Og jeg regner med at uavhengig av det kommer det andre, nytenkende eksperiment.

Det er en meget spennende tid å følge med i hva som skjer i mediene!

Kristiansund, 10 april 2008

diggdel.icio.usFacebook


Add a New Comment
Unless otherwise stated, the content of this page is licensed under Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 License